Elever med behov for særskilt tilrettelegging i norsk skole generelt

I april 2018 leverte Ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging sin rapport til Regjeringen («Inkluderende fellesskap for barn og unge»).

I omtalen av hvem denne gruppen barn og unge er sier rapporten bla på s 145:

«Vi har begrenset oversikt over elever med særskilte behov og elever med spesialundervisning i videregående skole. I en kartlegging foretatt av NTNU Samfunnsforskning fra 2017 estimeres det at en andel på rundt 5 prosent av elevene i videregående opplæring har nedsatt funksjonsevne (Wendelborg, 2017)»

…..»Wendelborg fant at over halvparten av elevene med nedsatt funksjonsevne hadde psykiske lidelser, rundt 31 prosent hadde utviklingshemming, mens om lag 8 prosent hadde sansevansker og 7 prosent hadde bevegelsesvansker»

Om tilbudet til denne gruppen skriver utvalget på s 263:

«Det er en rekke barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging som får et kvalitativt dårlig tilbud med negative konsekvenser for deres fremtidige liv. Samlet dreier dette seg om flere titusener av barn og unge som har et større potensial for læring enn det de får realisert.»

Elevene i skolene for funksjonshemmede generelt

I 2019 gjennomførte Oxford Research en gjennomgang av tilskuddsordningen for friskoler for funksjonshemmede på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. På side 27 i rapporten fra Oxford Research gjengis hva 217 elever/foresatte svarte på spørsmål om elevens behov for å gå på en en skole for funksjonshemmede:

«Flere beskrivelser viser til diagnoser eller sykdom. Hyppigst nevnt er imidlertid at eleven har behov for ekstra oppfølging, for eksempel «i form av organisatoriske utfordringer, trygging, støtte og anerkjennelse». Flere beskriver også lærevansker, som lese- og skrivevansker, dysleksi og konsentrasjonsvansker.»

I rapporten fremkommer det også at elevene/foresatte svarer at den viktigste grunnen til at de har valgt å søke seg til en f-skole er «at skolen tilrettelegger for elever som meg» (ca 80% av de som svarte satt kryss ved denne årsaken).

Klare fellestrekk blant elevene som søker seg til våre skoler

Utviklingen de siste 8-10 årene viser en klar trend ved våre skoler når det gjelder hvem som søker seg til skolene og blir elever:

• Elevgruppens vansker er i større og større grad knyttet til psykiske diagnoser og lærevansker.
• Elevene har gjennomgående negative opplevelser fra tidligere skolegang (mobbing, segregering)
• For en stor andel av elevene er et strukturert botilbud en nødvendighet for å fullføre opplæringen
• Gjennomsnittsalderen synker – i dag er gjennomsnittseleven ved våre skoler ca 22 år.
• De fleste har forsøkt å gjennomføre videregående opplæring uten å lykkes – en del av elevene har søkt seg direkte fra grunnskolen til våre skoler.

Det er ikke mulig å identifisere søkerne våre som en samlet gruppe i statistikker i samfunnet. Basert på våre data er søkerne våre representert på ulike områder i samfunnsstatistikken (Utdanningsdirektoratet, NAV-Ufør, NAV-Nedsatt arbeidsevne, Helse)

I tillegg er det nok en god del av våre elever som ikke er del av statistikken – men ivaretatt av familien – fortsatt utenfor utdanning og/eller arbeid.