Statsbudsjettet 2023:

Positivt i budsjettet: Det er positivt at elevtilskuddet blir justert for å fange opp (deler av) pris – og lønnsvekst kommende år. Det er helt avgjørende for ressursene i skolevirksomheten vår.

Utfordring i budsjettet: Internattilskuddet (kapittel 227, post 78) blir ikke pris – og lønnsjustert, internattilskuddet til Feiring vgs blir ikke trappet opp.

Regjeringen sier i sitt forslag til Statsbudsjett:

«Fleire særtilskot til private skular, mellom anna internattilskot til enkelte skular for funksjonshemma elevar, blir førte vidare i forslaget til 2023-budsjett. Regjeringa foreslår òg å føre vidare det ordinære tilskotet til private grunn- og vidaregåande skular godkjende etter privatskulelova § 2-1.»

Det er positivt at internattilskuddene videreføres, men utfordrende at de ikke blir pris- og lønnsjustert.

Det er også utfordrende at Feiring vgs som er i en oppstartsfase ikke får trappet opp internattilskuddet sitt. Selv om Regjeringen selv skriver at Feiring vgs er under oppbygging, materialiseres ikke dette i en opptrapping av tilskuddet.

Manglende justering og opptrapping av disse tilskuddene svekker tilbudet for dagens elever (320) og forhindrer videre utbygging av tilbudet, opp mot godkjent elevtall på 468 elever. Det er i dag oversøking til skolene (ca 500 søkere) og stort behov for dette utdanningstilbudet, kanskje spesielt i disse «post korona tider». 

For at det skal være mulig å opprettholde og videreutvikle vårt tilbud til utsatt ungdom og unge voksne, må det være samsvar mellom skolenes rolle, tilbud og finansiering.

Vi ser derfor at skolenes rolle i skolesystemet må forankres tettere hos skolemyndigheter og politikere. Dette får først og fremst betydning for behandlingen av tilskuddet til internatdriften (det ikke lovbestemte tilskuddet). Det er her det må gjøres kvalitative vurderinger av behovet for finansiering hvert år. I en normalsituasjon vil dette stort sett innebære en pris og lønnskompensasjon av tilskuddsnivået.

Når en skole er under etablering og opptrapping fortoner dette seg annerledes – da vil nødvendigvis kostnadene gjøre sprang for hvert år. Dette er en realitet som må fanges opp i budsjettprosessene.

I en pressemelding ang. Statsbudsjettet 2023 på regjeringen.no (06.10.22) «Foreslår å redusere tilskota til private skular» leser vi: «Lovendringane er ei oppfølging av Hurdalsplattforma og inneber at private skular må representere eit reelt supplement til den offentlege skulen for å bli godkjende.»

Våre skoler er godkjente – og er kompensatoriske tiltak i utdanningstilbudet i Norge som supplerer fellesskolen for de elevene som ikke opplever å få den tilretteleggingen de har behov for i den ordinære fylkeskommunale videregående opplæringen.

Hva har vi felles med fellesskolen?

Opplæringsvirksomheten vår

• er basert på Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, og avsluttes med lokale og sentralgitte eksamener med eksterne sensorer
• er styrt av føringer fra lovverket, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet
• er fullfinansiert av staten
• er kostnadsfritt for elevene
• er et tilbud – ungdom velger selv om de finner vårt tilbud interessant eller nødvendig – og om de vil søke seg til skolen

Vår egenart som supplement til fellesskolen

Vi supplerer fellesskolen ved å være et «sikkerhetsnett» for de elevene som trenger mer – særskilt – tilrettelegging enn den ordinære fylkeskommunale videregående opplæringen kan tilby. Vi satser på relativt små videregående skoler (ca. 200+ elever hver) som gir mulighet for fleksible og dynamiske løsninger i virksomheten for å sikre at tilskuddet til enhver tid kommer elevene til gode på best mulig måte.

Inkludering gjennom utdanning

• Skolemiljø – skoler der ingen skiller seg ut – alle elevene vet at alle har en dokumentert grunn til å være elev ved en av våre skoler
• Frisklivsfokus – forventning om oppmøte og deltakelse i den ordinære opplæringen på skolen – uavhengig av dokumentert utfordring
• Strukturert botilbud – for de elevene som trenger det for å klare å fullføre utdanningen sin

Organisering

• av opplæringen – dynamisk differensiering i opplæringen med økt lærertetthet, samt økt rådgiverressurs til oppfølging av elevene
• av det sosialfaglige støtteapparatet – sosialfaglig oppfølging av elever på skolen og i møte med eksterne instanser
• av tverrfaglig samarbeid – bemyndiggjøring av kvalifisert fagpersonell på det operative nivået gjennom klasseteam i et 24/7 perspektiv
• av virksomheten – korte beslutningsveier til ledelse, styre og skoleeier som muliggjør effektiv drift og tett oppfølging av virksomheten.