Situasjonen i strømmarkedet rammer våre skoler hardt.

En av skolene våre kuttet strømforbruket med 13% men kostnadene økte med 154%.

Foreløpige tall fra regnskapene fra 2022 for våre skoler, Krokeide videregående og Feiring videregående, viser en helt ekstraordinær  økning i energikostnader. Begge skolene har stor bygningsmasse og bruker omtrent like mye energi. Kostnaden for strømleveransene er litt i overkant av 4 millioner kroner for hver av skolene. I tillegg har Feiring vgs kjøpt bioolje for 1,3 millioner kroner. Til sammen har skolenes energikostnader passert 9,5 millioner i 2022. Dette er skyhøyt over energikostnadene i et normalår. Situasjonen er uholdbar og må nok løses politisk – og det må skje raskt.

Begge skolene er fullfinansiert gjennom statstilskudd, og dette kostnadsforbruket går direkte av midlene som skal komme elevene til gode.

Februar 2023

Sparte strøm tilsvarende strømforbruket i 10 eneboliger

Krokeide vgs har redusert strømforbruket med hele 13% fra 2021 til 2022. Skolens strømsparing tilsvarer strømforbruket til 10 eneboliger, men gir ingen gevinst til virksomheten slik markedet er nå.

Normal energikostnad ved Krokeide vgs er ca 1,6 millioner kroner pr år. I 2022 passerer energikostnadene ved denne skolen 4,2 millioner kroner. Strømregningen til Krokeide vgs representerer en kostnadsøkning på 154% i forhold til et normalår (snitt av årene 2017-2019).

Damned if we do – damned if we don’t

Begge skolene har utnyttet tilgjengelig strømstøtteordning og har ikke «flere strenger å spille på». Selv om næringsministeren fremholder at fastpris er løsningen, opplever vi altfor stor usikkerhet knyttet til å ta denne type beslutninger nå. I dag har vi forvaltningsavtaler på strøm, der energiselskapenes porteføljeforvaltere løpende forvalter vår kraftportefølje ift markedets bevegelser – men markedet er ekstraordinært krevende og vi kan ikke forvente store forvaltningsresultat som endrer prisbildet vesentlig.

Ikke kompetanse til å håndtere situasjonen

Dersom vi nå skal fatte beslutning om inngåelse av langsiktige fastpriskontrakter basert på fast volum og profil, beveger vi oss inn på et område vi ikke har kompetanse til å vurdere konsekvensene av. Er fast pris virkelig fast pris?

Rådene fra kraftselskapene og bransjeorganisasjoner er i beste fall tvetydige, og svært få virksomheter har tegnet slike avtaler så langt. I dialog med spesialister i energibransjen får vi i tillegg tilbakemeldinger om at bransjen med disse produktene velger å flytte mye risiko over på kundene.

Som det fremgår av våre tall, er dette beslutninger med store økonomiske konsekvenser enten en velger det ene eller det andre – og vi som enkeltaktør har ikke kjernekompetanse på dette området. Her opplever vi at for mye risiko skyves over på virksomheten i det som er en ekstraordinær situasjon der myndighetene sitter på ressurser og virkemidler til å løse situasjonen.

Vår skoledrift skiller seg fra offentlig skoledrift i denne situasjonen

Offentlige skoler er ikke så direkte berørt av strømkrisen, idet eiendomsdriften ligger mer “innbakt” i fylkeskommunens samlede drift – der det gjerne også er ekstraordinære strøminntekter i disse dager.

Myndighetene må få på plass løsninger som beskytter ideelle virksomheter som våre.

Som ideell virksomhet uten mulighet til å overføre noe av belastningen med økte strømkostnader til kunder i et marked, ser vi kun politiske løsninger på denne krisen.

Det må raskt etableres løsninger som beskytter vår virksomhet mot disse helt ekstraordinære forholdene i strømmarkedet.