Da Johannes (25) byttet skole, fikk han plutselig toppkarakterer: – Føles litt rart

Artikkel i Romerikes Blad, 29.10.24

Skrevet av Aleksandra Brillianti

(Vi har tatt kontakt med journalisten og fått lov til å legge artikkelen ut på vår nettside. )

Johannes Haug Jensen (25) hadde nær sagt gitt opp skolegang. Men på Feiring videregående fant han endelig miljøet hvor det er rom for å være litt annerledes.

– Disse følelsene har jeg aldri kjent på i tidligere skoleløp, sier tredjeårselev Johannes Haug Jensen.

 

Feiring videregående blitt et trygt sted hvor 25-åringen endelig får oppleve mestringsfølelse, fellesskap og læringsglede. Bakgrunnen hans er preget av utfordringer knyttet til dysleksi, noe som har gjort skolegangen vanskelig gjennom oppveksten.

– Jeg har i alle år slitt veldig med å lese og skrive. Etter at jeg begynte her har jeg gått fra så vidt å bestå til nå å ligge på 5 og 6 i nesten alle fag. Det har gjort en stor forskjell å få de hjelpemidlene og oppfølgingen jeg trenger.

– Det føles litt rart. Nå gjør jeg det bra på skolen. Slik har det aldri vært før.

 

Skolen, med internatdrift, er for elever med lærevansker, psykiske og fysiske utfordringer, som kommer fra hele landet. Mange av elevene har dårlige skoleerfaringer med mobbing og langvarige fravær som en del av sin historie. Her, i et trygt og omsorgsfullt miljø, får de muligheten til å være seg selv og oppleve mestring. Til tross for at elevene har bakgrunn med betydelige utfordringer, fullførte 75 prosent av elevene skolegangen i fjor.

 

Der annerledeshet er normalt

Selv med tidlig diagnostisering ble oppfølgingen av Johannes uforutsigbar, med bytte av lærere og manglende struktur. Dette førte til at han ofte følte seg utenfor.

– Jeg skulket hele 9. klasse, og på videregående ble det ikke mye bedre, forteller han.

 

Men da han kom til Feiring videregående, forandret noe seg. Skolen gir meg den strukturen og støtten jeg har manglet tidligere.

Han beskriver en felles forståelse blant elevene på Feiring videregående. En opplevelse av å være i et miljø der man ikke føler seg unormal og tas ut av klassen for å delta i spesialundervisning.

– Alle her har noe de sliter med, så terskelen er høyere for at du skal føle deg unormal.

 

Denne åpne kulturen ser han som et stort pluss, der det å være litt annerledes blir sett på som naturlig.

– Her er vi alle rare uansett. Det gir en trygghet der jeg kan føle meg akseptert for den jeg er, legger han til.

 

– De er mer enn bare lærere

Han forteller om miljøarbeidere som er til stede hele døgnet, om medelever som støtter hverandre og lærere som virkelig bryr seg.

– De er mer enn bare lærere. De spiser lunsj med oss, de prater med oss, og de kjenner oss, sier han.

 

Livet på internatet er fullt av sosialt samhold og aktivitetstilbud. Det gjør det mindre fristende å dra hjem i helgene. Det er alltid noe som skjer. Alt fra volleyball til spillhelger, og Halloweenfester. Likevel synes han det er fint å kunne velge mellom å bli igjen, eller dra hjem til Gjøvik når han vil.

 

For Johannes har årene på Feiring åpnet døren til noe mer enn bare skolefag. Sammen med interessen for samfunnsfag har han utviklet en nysgjerrighet for menneskers ulikheter og kulturelle bakgrunner. Han forteller om hvordan det å lære om andre personers utfordringer og historier har gjort ham mer åpen og forståelsesfull.

– Jeg visste ingenting om hva det vil si å for eksempel være transperson før jeg kom hit, og nå har jeg fått en helt ny forståelse for forskjellige måter å leve på. Det har kanskje vært den viktigste læringen av alle.

 

Veien videre

Nå ser Johannes lyst på fremtiden. Med større selvtillit og skoleglede vurderer han å søke seg til Universitetet i Tromsø for å studere sosialantropologi eller kjønnsstudier. Fascinert av urfolk og menneskers levemåter i nordområdene, ønsker han å utfordre seg selv ytterligere både akademisk og kulturelt.

– Jeg vil oppleve naturen i nord, og komme meg litt bort fra det kjente, sier han.

 

For Johannes har internatskolen på Feiring vært en livsendrende opplevelse. Et sted hvor han, for første gang, har funnet trygghet og rom til å være seg selv.

– Det handler ofte bare om å bli sett

 

Miljøarbeiderne på skolen er en viktig og stor del av både skolehverdagen og elevenes tid utenfor skoletimene. De er til stede gjennom hele dagen og kjenner elevene godt, noe som gjør dem til støttespillere både faglig og sosialt.

 

Kjell Åge, han er en veldig fin fyr.

Han begynte å jobbe som nattevakt på skolen i 2022. Uten mye erfaring fra skolesystemet, men med et sterkt ønske om å jobbe med ungdom.

– Jeg kom fra en helt annen bakgrunn, men jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med mennesker, og så dukket denne muligheten opp, sier Kjell Åge Hartveit Karlsen.

 

Etter to år som nattevakt, tok han steget over til miljøarbeid på dagtid. Kjell Åge er en viktig skikkelse på skolen, ikke bare som miljøarbeider, men også som en støttespiller for elevene.

– Jeg har selv kjent på hvordan det er å føle at man ikke passer inn i et system. Som barn hadde jeg drømmer om å satse på musikk, men opplevde at veien dit ikke var like tydelig som for andre yrkesretninger, som bilmekaniker eller sykepleier, sier han.

 

Han tror det viktigste han kan gjøre for elevene er å se dem for den de er, ikke bare for de utfordringene de bærer med seg. For mange ungdommer er han blitt en trygg voksen, den som ser og bryr seg, kanskje bare gjennom et enkelt «hei» i gangen.

– Det trenger ikke være så komplisert. Det handler ofte bare om å bli sett, sier Kjell Åge.

 

Anne Mette.

Kjent som «den rosa læreren».

 

Anne Mette Sveum har over 20 års erfaring som sykepleier, hvorav mange av årene ble tilbrakt på Feiringklinikken. Denne klinikken var tidligere plassert i bygningen som nå huser skolen. For fem år siden bestemte hun seg for å bytte karriere og følge drømmen om å bli lærer. Nå er hun i gang med sitt tredje år på Feiring videregående.

– Det var som å komme hjem, sier hun.

 

Hun beskriver læreryrket som en kilde til glede og mening i hverdagen. Jeg elsker jobben min. Det er så fint å være her. Det kan være krevende, for vi møter ungdommer som har det tøft. Men de er så fantastiske, og de gir meg så mye tilbake.

For Anne Mette er relasjonsbygging essensielt.

– Vi må møte eleven som et helt menneske, ikke bare en diagnose. Mange av elevene våre har dårlige skoleerfaringer, så det er avgjørende å jobbe med relasjoner for å skape trygghet.

 

– Jeg har sett elever gråte av glede fordi de fikk en toer

 

Læreren deler også sin erfaring med elever med lav selvtillit. Hun er opptatt av å hjelpe dem med å oppleve mestring.

– Det er spesielt i slike situasjoner jeg føler at jeg gjør en forskjell. Alle ansatte her bidrar til å gjøre en forskjell i hverdagen for elevene våre, og det handler om å se dem og møte dem der de er, sier Anne Mette.

 

Hun fremhever gleden ved å feire små seire.

– Jeg har sett elever gråte av glede fordi de fikk en toer. For dem representerer det en enorm prestasjon. Bak den toeren ligger det så mye hardt arbeid.

 

Når hun blir spurt om hva hun ønsker at samfunnet skal vite om skolen, svarer hun:

– Vi er ikke en spesialskole eller en behandlingsinstitusjon. De fleste av elevene følger den vanlige læreplanen, men vi tilbyr litt ekstra hjelp, avslutter hun.

 

Styrken i elevenes egne opplevelser

Vi i Stiftelsen Krokeide presenterer vårt Viderekonsept som tilbys på våre to skoler: Feiring vgs og Krokeide vgs, i mange ulike sammenhenger til fagfolk, byråkrati og politikere.

 

Det er, imidlertid, ingen som kan presentere hva tilbudet vårt handler om bedre enn elevene selv. Da kommer det frem hvilken betydning dette tilbudet har for enkeltmennesket som gjerne har strevd med utdanningen sin tidligere  – slik Johannes forteller om her.

 

Vi kan bare oppfordre fagfolk, byråkrater og politikere:

 

Lytt til elevene våre!

Styrk dette tilbudet slik at flere ungdommer og unge voksne med lignende skoleerfaringer som Johannes, får en mulighet til å fullføre videregående opplæring med særskilt tilrettelegging slik at de også får anledning til å skaffe seg arbeid og derigjennom bidra i samfunnet vårt.

 

Les flere elevfortellinger her.

Vi viser her et utdrag av kommentarer på Facebook like etter at artikkelen ble presentert i Romerikes Blad.