Veien mot utenforskap – og veien tilbake – sikre tiltak som virker
Deltagelse i arbeidslivet er den viktigste faktoren for økonomisk uavhengighet og muligheten for å forme sitt eget liv.
Altfor mange unge står i dag utenfor både arbeidsliv og utdanning og er en del av den gruppen som lever i utenforskap og har forhøyet risiko for varig utenforskap. Manglende utdanning fører ofte til utenforskap – men utdanning kan også være veien tilbake.
Elever som har falt ut av videregående opplæring (vgo) og elever i risikosonen for å falle ut av vgo er derfor i risikosonen for utenforskap. Det å fullføre vgo er et viktig skritt på veien tilbake til jobb eller videre utdanning og samfunnsdeltagelse for øvrig.
Derfor er det viktig å sikre rammebetingelsene for tiltak som virker i arbeidet med å få flere til å fullføre vgo.
Identifisere tiltak som virker
Det å identifisere tiltak i samfunnet som kan forebygge skolefrafall og bidra til at flere, og spesielt utsatte grupper, fullfører videregående opplæring, fremstår som svært viktig i arbeidet mot ungt utenforskap. I dag finnes det en rekke eksempler på ulike tiltak rettet mot dette formålet – både innenfor det ordinære skolesystemet men også i form av alternative skoler og utdanningstilbud – som vårt.
Forskning viser at ulike tiltak mot frafall i videregående opplæring virker – men det som fremstår som avgjørende for om et tiltak virker eller ikke, er at det er kapasitet og kompetanse til å implementere tiltaket[1].
Vårt skoletilbud er et tiltak som virker
I artikkelen «Hvem er elevene våre» viser vi at det er klare fellestrekk ved våre søkere, og at de tydelig er i en utsatt gruppe med forhøyet risiko for utenforskap. Skolene våre tilbyr et helhetlig konsept med særskilt tilrettelegging, strukturert botilbud og sosialfaglig støtte. Skolekonseptet fungerer godt for denne gruppen og mer enn 500 ungdommer søkte skoleplass hos oss i forkant av dette skoleåret. Dette er et tilbud som er ønsket.
Våre skolers bidrag er primært å legge til rette for at elevene fullfører videregående opplæring, men også at elevene bygger en mer solid sosial og personlig plattform for videre samfunnsdeltagelse.
Kunnskapen om hvem elevgruppen vår er og hva som virker for dem har i seg selv en stor verdi, og i dag stiller samfunnet opp med ressurser som gir oss kapasitet og kompetanse til å gi et godt tilbud til de som i dag er elever ved skolene våre.
Det er viktig å forankre og styrke tiltak som virker
For å kunne videreføre og videreutvikle vårt skoletilbud, er det viktig å sikre rammebetingelsene for virksomheten og styrke skolenes ressurser i årene fremover.
De viktigste rammebetingelsene våre er gitt i dagens privatskolelov med forskrifter – med tilhørende tilskuddsordning.
For våre skoler er også det ikke lovfestede internattilskuddet til finansiering av botilbudet og det sosialmedisinske støtteapparatet helt sentralt.
Skolene har i dag flere godkjente skoleplasser enn elever – og årsaken til at skolene ikke går med «full kapasitet» er at nivået på internattilskuddet ikke gir grunnlag for dette. Dette gjelder spesielt ved Feiring videregående skole der tilskuddet ikke er trappet opp i takt med veksten i elever og ansatte etter oppstarten i 2020.
Relevante studier/artikler som berører temaet og som er verdt å kikke på:
- Kunnskapssenter for utdanning (2016) «Frafall i videregående opplæring – en systematisk kunnskapsoversikt)
- Artikkel på ssb.no (19.11.21) «Unge som faller utenfor og deres inntektsutvikling»
- Analyse fra Norce Research (2021) «Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET)»
[1] Se bla artikkel i forskersonen.no (2022) «Dagens tiltak for å forebygge ungt utenforskap virker ikke». I artikkelen refereres det bla til en interessant fagartikkel på utdanningsforskning.no (2015) «Tiltak mot frafall i videregående skole virker!».
